Radio-tidslinje

Susanne Tjøtta Svendsen F21

Av Susanne, Tina og Iido.

Radioen er den første massekommunikasjonsmediet i verden. Før vi fikk radioen gikk det ikke an å sende samme budskap til et stort publikum på direkten, som vi kan i dag. Vi skal nå forklare om mediets opprinnelse og utvikling gjennom årene.

Uten navn Nikola Tesla

Radioens oppfinnelse
I 1873 skrev James Maxwell et dokument: Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger, som sa at all radiostråling har alle egenskapene til bølger, og at de elektromagnetiske ligningene nå kunne bli omskrevet til en bølgeligning. De bølgene blir nå kalt for radiobølger. Rundt den tiden var mange forskere opptatt av hvordan de kunne “henge på” lyd på disse bølgene, sende dem avgårde og fange dem inn igjen, og nå hadde de endelig funnet det ut. Det var på grunn av dette grunnlaget som gjorde at radioen kunne blir oppfunnet.

Hvem som oppfant selve radioen er det litt usikkerhet om, men…

View original post 545 more words

Begreper uke 38

Forklaring

Fontgrupper

1. Serif (Arial, overskrifter)
2. San Serif (Times New Roman, brødtekst)
3. Dekorativ (Braggadocio, logoer)
4. Script (Lucida Handwriting, invitasjoner)

Serif vs. San Serif

Serif betyr hale og er den skriftgruppen som har små «haler» ut av bokstavene.
San Serif betyr uten hale og er den skriftgruppen som ikke har disse «halene» ut av endene.

Emnebetont tekst

Er en tekst som passer til det som står. Hvis man skriver sukkerspinn så passer det medre med en font i scriptgruppen som ser myk ut. Men hvis man skriver raseri så passer det bedre med skarpere bokstaver som er store og spisse for å uttrykke raseriet.

Kerning

Er avstanden mellom bokstavene. Skrives som stor T i Photoshop.

Leading

Er avstanden mellom linjene som er over hverandre. Skrives som AV i Photoshop.

Kamera

Lukker

Er en instilling på kaeraet som bestemmer hvor fort tid det tar fra du trykker på bildeknappen til bildet er ferdigtatt. Lukkertiden vises med en skråstrek: 1/200 for eksempel, og hvis man har lavt tall så bruker den lengre tid på å lukke seg, og hvis man har høyt tall så tar det kort tid og det er lettere å ta bilde av noe i fart.

Blender

Skrives med en f først og bestemmer hvor mye blenderen åpner seg når man tar bildet og hvor mye lys som slippes inn. Er blendertallet lavt så er blenderåpningen stor og tar inn mye lys, men er blendertallet høyt er blenderåpnignen liten og tar inn lite lys.

ISO

Er lysfølsomheten til bildesensoren. Jo høyere ISO man har, jo mer kornete blir bildene, så man burde ikke ha en ISO høyere enn 800.

Egenteori

High Key er når man vil ha for høy eksponering på bildet slik at det blir alt for lyst (men det er meningen), og Low Key er når man vil ha for lav eksponering slik at det blir for mørkt.

Symbolikk

-Rød symboliserer fare, raseri, lidenskap og kjærlighet i vår del av verden, men den kan ha litt andre betydninger andre steder. Brukes ofte som signal. Varm.

-Blå symboliserer styrke, kongelig, inspirasjon, beroligende, sannhet, og psykisk styrke. Det er en veldig sterk farge men også beroligene. Kald.

-Grønn symboliserer liv, vekst og balanse. Lysegrønn symboliserer håp. Kan være både varm og kald, det kommer på hva slags farge den har i seg.

Kulør

Er fargenegul, blå, rød, grønn, rødblå, gulrød osv. Mye kulør gir mye fargeintensitet, mens lite kulør gir lite fargeintensitet og det blir gråaktig. Hvir rødt, gult og blått har samme intensitet så er det lite kulør.

Kulør kontrast

Er når det er kontrast mellom kulør, som er farger, og ikke kulør, som er fargene mellom svart og hvit. Sterke farger ved siden av svake farger.

Lyshets kontrast (metning)

Er intensiteten i en farges kulør. Farge med høy mettning er skarp og klar, mens farge med lav mettning er ullent og gråaktig. Mettningen kommer av lysintensiteten.

Kald/varm kontrast

Er forskjellen/ kontrsten mellom varme farger, som er rød, oransj og gul, og kalde farger som blå og grønn.

Komplementær kontrast

Er fargene over hverandre i fargesirkelen (Johannes Itten fargesirkel). Men selv om de er kontraster så er det harmoniske når de er ved siden av hverandre.

Begreper uke 39

Medier: er også medium. Det er når personer formidler budskap.

Kommunikasjon: er å kommunisere med andre. Man kan for eksempel prate med andre eller sende meldinger digitalt. Men man kan også kommunisere med kroppen med bla. annet bevegelse, men også holdning og utrykk i ansiktet. Kommunikasjon er også i transport. Kommunikasjon er å ha forbindelser, dele tanker og kunnskap, alt som er bundet sammen, man kommuniserer gjennom hva man gjør.
Massekommunikasjon: er når man kommuniserer med mange mennesker. Sender ut et budskap til mange mottakere, som avis eller tv. Man gjør det offentlig.

Enveis kommunikasjon: går under tradisjonell massekommunikasjon. En person ender ut et budskap til mange andre uten å få noen svar tilbake.

Personlig kommunikasjon: er kommunikasjon mellom to eller få flere mennesker. Budskapet er også litt mer personlig enn massekommunikasjon-budskapet. Toveiskommunikasjon: går under personlig kommunikasjon. En sender budskapet til en eller få andre og det svarer tilbake.

Kontekst: er innhold i teksten, sammenhengen.

Prosessmodellen: følger budskapet vei fram til bestemmelsesstedet. Budskapet sendes som en pakke og avleveres til mottakeren. Modellen beskriver informasjonens gang fra sender til mottaker. Sender – Budskap – Mottaker
koding   –      avkoding –      oppfattet budskap

Mye kan gå feil under sendingen av budskapet. Mottakeren kan for eksempel tolke budskapet feil.

Tekstmodellen:

Er hvordan mottakeren forstår budskapet den blir tilsendt. Når man skriver tekst så mener man ikke bare det som står skrevet og en større betydnign av ordet. Akkuratt som sportseilere «leser»  været når de skal seile.

Komposisjonsprinsipper: er kontraster, enhet, bevegelse og balanse.

Kontrast: er motsetninger.
Eksempler på konkrete

-lys og mørk

-stor og liten

-høy og lav
-tykk og tynn
-formkontraster
Eksempler på abstrakte
-blank matt
-opak og transpararent
-myk og hard

Enhet/rytme: er ting som gjentar seg, et mønster

Bevegelse: linjer som skaper bevegelse. Ingen folk eller ting som egentlig er i bevegelse. Bare linjer eller sirkler som skaper det.

Balanse: er symmetri og asymmetri. Symmetri er når det er helt likt på begge sider slik at det blir balanse. Asymmetri er når det ikke er symmetrisk, ikke likt, men likevel skaper balanse.

KEBB: kontrast, enhet, balanse og bevegelse.

Oppløsning for skjerm: mellom 75-150 pxl

Oppløsning for trykk: 300 pxl

RGB: er Color Mode for skjerm

CMYK: er Color Mode for trykk

Bildeutsnitt: hva man ser i bildet

Ultra totalt: man ser mye av omgivelsene.

Totalt: men ser litt av omgivelsene, og hele mennesket.

Halvtotalt: ser nesten hele mennesket.

Halvnært: fra livet og opp.

Nærbilde: fra brystet og opp.

Ultra nært: for eksempel at man bare ser et øye, nese eller munn.

Hva forteller bildeteksten: hva bildet handler konkret om.

Beskjæring/cropping: når man forandrer hva som skal vises i bildet.

Bildeutrykk: hva bildet utrykker og hva man oppfatter av det.

Konnotasjon: det man ser ”mellom linjene”, hva man tenker om bildet.

Denotasjon: hva man ser på bildet, det konkrete

(Susanne <3)

Begreper

  1. Synopsis: oversikt over handlingen i en film.
  2. Hovedkonflikt: det som driver handlingen framover
  3. Anslag: de første minuttene i en film, der det er om å gjøre å fange interessen til publikum. Hvor hovedkonflikten presenteres.
  4. Vendepunkt: når protagonisten blir tvunget til å ha et oppgjør med hovedkonflikten. Point of no return
  5. Klimaks: når spenningen når høydepunktet
  6. Løsning: Når problemet blir løst og går mot slutten
  7. Protagonist: hovedpersonen
  8. Antagonist: motstanden
  9. Hva betyr dramaturgi: Dramaturgi betyr oppbygningen til en film, hvordan handlingen utspiller seg.
  10. Hva er forskjellen på historie og plott? Forskjellen på historie og plot er at historie er det man tenker oss har skjedd, kronologisk ordnet. Mens plott er det som blir fortalt, og den rekkefølgen det blir fortalt i.
  11. Hva er de viktigste forskjellene på kortfilm i fiksjonssjangeren og dokumentarfilm? Kortfilmer i fiksjonssjangeren er basert på fiksjon og fantasi, mens dokumentarer er basert på virkelighet.